Ubemannede fly hos Enida

TEKST: ANNE OMA/MEGABITE | FOTO: BJØRN AAKRE/MEGABITE

Hvem skulle trodd at «droneoperatør» i dag kan være svaret når man spør hva poden skal bli når han blir stor? Disse små fjernstyrte helikopterlignende innretningene som beveger seg ved hjelp av flere rotorer, er for mange duppeditt-interesserte et attraktivt leketøy. Eller UAV som det heter på engelsk: Unmanned Aerial Vehicle. Ifølge EU-kommisjonen kan droneindustrien skape 150 000 arbeidsplasser i EU innen 2050. 

For noen av de cirka 40 heldige som jobber i Enida (tidligere Dalane Nett), er droner en del av arbeidshverdagen og et svært nyttig hjelpemiddel. Enida har ansvar for strømtilførsel og ledningsnett i Dalane-regionen, og er 100 % eid av kommunene de opererer i. Myten om trauste og kjedelige kommunale arbeidsplasser er herved avlivet. Hos Enida er det både takhøyde og himmelhøye utsikter. 360 graders falkeblikk, faktisk.

Noen droner har rotorer for framdrift og manøvrering slik at de blant annet kan stå stille over bakken. Men de fleste er rett og slett ubemannede fly, som oftest propelldrevne med en flykropp på flere meter og enda lengre vingespenn. Utstyrt med instrumenter som angir posisjon og løpende kameraopptak av bakken under, kan de styres og kontrolleres over store avstander. Et svært avansert leketøy, med andre ord.

Dronebruk

– Men hva i all verden bruker et selskap som Enida, droner til? lurer vi på, bitte litt skeptiske.

Rene Rødland er vår «drone-mann» eller nettingeniør som det står på visittkortet, og begynte jobben i januar 2019. Dagens bruk av droner er stor og fremdeles i utvikling.

Nettingeniør Rene Rødland synes det er spennende å jobbe med droner i Enida. 

– Foreløpig bruker vi droner til linjebefaring, hvor dronen tar titusener av bilder med kameraet som er festet under. Vi laster så opp bildene i et dataprogram og gjennomgår bilder som dronen antar inneholder feil, som vi så vurderer. Vi er også med i et prosjekt som er helt i startfasen for å teste droner i uvær.

Rene fortsetter engasjert:

– Vi er jo innovatører, og jeg kan ikke tenke meg en mer spennende jobb! Kjekke kolleger og en veldig attraktiv arbeidsplass, sier han.

Videre forteller han om fordelene med droner – det er helt klart effektivt og kan spare montøren for krefter i forbindelse med feilsøk. Bakdelene er at dronene enda er dyre (han ønsker seg jo flere, slik at én på hvert vaktlag skal kunne kjøre drone) og at de ikke er vanntette. Dronene er smarte, for til tross for mange fjell i Dalane, har den sensorer i alle retninger så skulle man miste kontakten, flyr dronen tilbake til startpunktet. Rene har enda ikke krasjet, men ser ikke bort i fra at det kan skje.

Dronebilder av master.

Dronetyper

Når det gjelder antall motorer og kraft, kan vi skille mellom fire kategorier: trikoptere, firkoptere, sekskoptere og oktokoptere. De kan ha med seg verktøy som kamera, termiske kamera, GPS, radar, sensorer, telemetri, nettbrett og til og med smarttelefoner.

Dronene Enida bruker er av typen firkopter, eller quadkopter, om du vil. Kjært barn har mange navn. Rene ramser opp dronefakta: Den veier kun 900 gram, har en størrelse på 30 x 24 cm, kan fly 72 km/t (selv om de ikke har flydd så fort enda), maks avstand på 8 kilometer og flygetid på inntil 30 minutter per batteri. Ingen ringere enn Nikola Tesla oppfant den første dronen i 1898, og det første landet som bygget droner var Israel. Så vet vi det!

En artig historie helt til slutt: 26. januar 2015 krasjet en drone på plenen utenfor Det hvite hus, piloten ble siktet, men siktelsen ble senere henlagt. Om Obama ble skremt, forteller historien ingenting om.

Nye arbeidsplasser for fremtidens generasjon

Nye arbeidsplasser for fremtidens generasjon

Tidligere skogsarbeider Ivar Hetland (67) har trasket i Hetlandsskogen siden han var 14 år. Han har stor respekt for trærne og plantelivet. Siden skogen er lite produktiv i området der North Sea Energy Park skal bygges, synes han det er positivt at næringsparken kommer til å legge til rette for mange nye arbeidsplasser i hele Dalaneregionen.

Splitter ny dam på Tekse

Splitter ny dam på Tekse

Harald Øgreid på Helleland som er grunneier på Tekse, er positiv til den nye dammen som snart er ferdig. Det samme er lærling Sindre Skaara Helgesen i Dalane Kraft, som lært mye om det å være industrimekaniker i kraftverksbransjen.