Hydrogengassen skal brukes som tilsetningsgass til en ny gassturbin i Prima Proteins prosessanlegg, og som drivstoff til biler og skip.
Dalane Energi er en av fem norske partnere i innovasjonsprosjektet, ROBINSON, i regi av EU. For å dekke det økende kraftbehovet har 18 partnere fra 10 land i Europa gått sammen for å teste ut en klima- og miljøvennlig løsning – på steder hvor energibehovet i perioder er større enn det man har tilgang til.
Hydrogenfabrikken på Kaupanes er en del av ROBINSON-prosjektet.
– Tradisjonelt blir all elektrisk strøm brukt i samme øyeblikk vi produserer den. Hydrogen er en energibærer, og vi kan nå lagre energi som vi produserer i form av hydrogen. Fabrikken er en stor kontainer på 40 fot, forteller Arild Stapnes Johnsen i Dalane Energi, som er prosjektleder for ROBINSON hos Dalane Energi.
Arild Stapnes Johnsen, prosjektleder for ROBINSON hos Dalane Energi.
Ren hydrogengass
Johnsen forteller at de skal bruke en del av hydrogengassen som innblanding til gassturbinen hos Prima Protein. I dag brukes det mye naturgass til denne prosessen. Naturgass forventes en betydelig prisøkning fremover, blant annet med økte CO2-avgifter.
– Vår hydrogengass er helt ren, og kan blandes med andre typer gasser, som igjen kan erstatte naturgassen som benyttes i dag.
Prima Protein vil sette opp et gassifiseringsanlegg som mates med treavfall. Gassifisering innebærer å varme opp et brensel uten å tilføre tilstrekkelig oksygen for fullstendig forbrenning. Resultatet av dette er syntesegass og «grillkull». Prima Protein får treavfallet fra treindustrien og skogbruk. Syntesegass og hydrogengassen mikses og benyttes i en ny type gassturbin som kan produsere både varme og elektrisitet.
– Tremassen blir i dag sent ut med båt fra Kaupanes og videre til destruksjon. Når gassifiseringsanlegget blir tatt i bruk, blir det færre båtturer, og vi sparer derfor miljøet for utslipp og transport.
Hydrogenstasjon til bil og båt
Når et kraftverk produsere elektrisk strøm, blir den brukt i samme øyeblikk. Når hydrogen blir produsert av lokal vannkraft, kalles det grønt hydrogen og den kan lagres som ren energi i lang tid. Hydrogen blir lagret på tanker under høyt trykk. Gjennom et forprosjekt i et partnerskap med fire andre bedrifter, og midler fra ENOVA, har Dalane Energi fått mulighet til å finne tekniske og forretningsmessige løsninger for fartøyer til å «fylle» grønt hydrogen i Egersund havn. Man forventer at skipsfarten vil skifte drivstoff fra diesel til rene energikilder som hydrogen og ammoniakk i løpet av få år. Første hydrogenferjer er allerede i drift mellom Hjelmeland og Nesvik i Ryfylke.
Hydrogenfabrikken på Kaupanes skal levere hydrogen til en fyllingsstasjon for biler i Stavanger-området. Hydrogen fra Egersund vil da bli brukt som drivstoff til drosjer, lastebiler og varebiler i området. Fyllingsstasjonen er ventet å være på plass i løpet av 2023.
– Det vil være åpent for privatbiler, og det vil nok komme flere fyllingsstasjoner etter hvert, sier Johnsen.
Det tar to-tre minutter å fylle biltanken med hydrogen, mens det tar flere timer å lade opp bilbatterier med elektrisk strøm. Sikkerheten rundt fyllingsstasjonen i Stavanger og Kaupanes blir godt ivaretatt.
– Vi vil bruke et norsk selskap, som er verdensledende innen sikkerhetsanalyse med hydrogen og gass, og dette vil selvsagt være i samarbeid med Prima Protein og Egersund Næring og Havn.
Overvåket av Dalane Kraft
Hydrogenfabrikken kan overvåkes og fjernstyres via samme datasystem som overvåker kraftverkene til Dalane Kraft.
– Vi har allerede startet å planlegge strømtilførselen til hydrogenfabrikken. Dette er helt nytt for de som jobber i Dalane Kraft, og vi ser frem til å få mer kompetanse og kunnskap om denne teknologien.
Hydrogenfabrikken skal produsere ca. 400 kg hydrogen i døgnet. En tank på en hydrogen-personbil tar ca. fem kg hydrogen.
Ingen energi til spille
Å produsere hydrogen medfører to biprodukter. Den ene er varme. Sammen med Eigersund Næring og Havn, ønsker Dalane Energi å finne muligheter til å utnytte denne varmen fra flere aktører på Kaupanes i et fjernvarmesystem.
Det andre biproduktet er oksygen. Hydrogen lages ved å spalte vann.
– Vi får da oksygen i den ene tanken og hydrogen i den andre. Det er meldt interesse for å etablere næringer som har behov for både varme og oksygen på Kaupanesområdet. Ingen energi skal gå til spille, og vi skal passe på at biproduktene kommer til nytte lokalt.
