Elektrisk dag for ungdoms­skoleelevene

TEKST: ANNE OMA/MEGABITE | FOTO: BJØRN AAKRE/MEGABITE FOTO

Hva skjer om strømmen går? I dagens samfunn er dette nesten en utenkelig tanke at strømmen skal bli borte over lengre tid. Da kan det fort bli kaldt, fryseren tiner, togene står stille, man kan ikke ta ut penger og mobilnettet blir dødt.

Vi er svært avhengige av strøm og bruker dette flere ganger til dagen. Bare tenk på hvor mange ganger du allerede har brukt strøm i dag. Når du hentet mat i kjøleskapet, skrudde på lyset på badet, dusjet, pusset tennene og så på YouTube.

30. april ble 9. klassingene på Husabø ungdomsskole bedre kjent med strømmen som blir produsert i Dalane kommunene. Dette ble gjennomført av Dalane Energi i samarbeid med matte- og naturfaglærer Hanna Karine Henriksen på Husabø ungdomsskole. Opplegget heter Energidagene.

FREMTIDENS PROBLEMLØSERE

Utfordringene til utbygging av vind- og vannkraft er store, og det er mange lover og bestemmelser å forholde seg til med tanke på sjenanse for innbyggere og natur. Har vi nok strøm i fremtiden, ødelegger vindkraft og vannkraft naturen og er anleggene effektive nok?

Dette er viktige spørsmål som krever gode hoder i fremtiden. Vi er alle brukere av strøm, men likevel vet ikke alle nok om hvor energien kommer fra eller hvordan strøm blir produsert.

– Det er viktig å informere om hvordan vindkraft og vannkraft fungerer. Vi trenger noen til å ta arven videre og være med på å utvikle fornybare måter å utvinne strøm på i fremtiden, forteller daglig leder Ørjan Vold i Dalane Nett.

Dalane Energi er et konsern bestående av Dalane Kraft, Dalane Energisalg og Dalane Nett. Dalane Kraft produserer selve kraften eller strømmen som vi sier. Dalane Energisalg selger strømmen, mens Dalane Nett drifter og vedlikeholder hele nettet i kommunene Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim.

VINDPARKEN

Turen gikk først opp til Svåheia Vindpark som forsyner 4000 eneboliger med strøm i året med hjelp av syv turbiner. Dalane Energi eier 20 prosent av parken, og verdens største leverandør av turbin, Vestas, drifter parken. Ungdommene er tydelig begeistret for vindmøllene, og ikke alle har sett en vindpark så nærme før. På avstand kan det være vanskelig å forestille seg at en vindmølle er 89 meter høy med 62 meter lange blader.

I dag er det lite vind, og da er det lite strøm som blir produsert. Men det finnes andre alternativer som vannkraft. En av fordelene med vannkraft er at man kan spare på vannet og dermed velge å produsere når behovet er størst.

OPTIMALE FORHOLD I NORGE

Høye fjell og stor variasjon av elver og innsjøer gjør Norge til en ideell plass for vannkraft. Hele seks prosent av landarealet vårt består av ferskvann, inkludert elver og innsjøer. Sammenliknet med «de tusen sjøers land» som Finland kalles så har de ca. 60 000 innsjøer, mens vi har ca 450 000. Og det er de som er over en viss størrelse og dermed er avmerket på kart. Tar en med alle, antas det at tallet er ca. det dobbelte.

Dalane Kraft drifter og eier per i dag ni kraftverk i varierende alder og størrelse. Ungdomsskoleelevene får også se Øgreyfoss kraftverk på Slettebø ved Egersund. I dag står det to kraftstasjoner her.

Kåre Gravdal, Dalane Kraft

– Den største startet å produsere strøm i 1905 og var da den første og største som i Rogaland. Den store kraftstasjonen har en årsproduksjon på ca. 60 GWh som gir strøm til ca. 3000 husstander pr år. Den lille har en årsproduksjon på ca. 15 GWh. Når begge står på går det 30 000 liter vann igjennom i sekundet, forteller Kåre Gravdal i Dalane Kraft.

Potensiale for å effektivisere utvinning av strøm på er veldig store innen vann- og vindkraft. Kanskje det er helt andre måter i fremtiden som er bedre?

– Vi trenger flere dyktige mennesker i fremtiden som kan tenke effektivisering og innovativt for å skåne naturen mest mulig og utnytte ressursene på best mulig måte, sier Kåre.

MER ENERGIDAGER

Lærer Hanne Karine Henriksen forteller at det blir en helt annen tyngde når informasjonen kommer fra fagfolk.

Hanne Karine Henriksen, matte- og naturfaglærer på Husabø ungdomsskole

– Vi har heller ikke tilgang til anlegg eller utsyr til å undervise i det samme selv. Vi har hatt stor suksess med et slikt opplegg tidligere, og derfor vil vi prøve nå igjen og se om det er like lærerikt.

Trinnet har nettopp hatt et kapittel om «Vår elektriske verden – nyttig energi og fantastisk elektronikk».

– Opplegget Energidagene ønsker vi å kunne tilby til alle ungdomsskoleelevene fremover. I første omgang er dette kun et pilotprosjekt, og vi får se om dette blir et fast innslag i undervisningen i fremtiden, sier Henriksen.